Atlanterhavsveien

Atlanterhavsveien
Storseisundbrua, Alltid fasinert meg det navnet der. Prøv å sei det mange ganga fort etterhverandre, etter å ha drukket ei flaske vin da.. ;-)

søndag 10. juni 2012

Sjekking...

Ja, det er litt av noe greier. Jeg har nå vært "singel" i to år, og ja, det har da blitt noen jeg har møtt denne tiden. Men ingen jeg egentlig har lyst til å dvele noe mye ved. Jeg tok mot til meg og registrerte meg på noen sjekkesider på nettet. Og guriland til masse rart som dukker opp. Jeg er visst ganske tiltrekkende for personer som er bosatt i Afrika, en del av våre nye landsmenn, mannfolk godt over 50, og har sikkert fått tusen spørsmål fra menn som kun er ute etter sex. Ikke at det er noe dumt, men for meg ser det ut som om det er lettere å få et ligg enn å kunne låne en armkrok og bare slappe av og finne trygghet. Det er visst mange som ikke får tilfredstilt sitt seksuelle behov rundt om i norges land. Jeg har IKKE tenkt å ta på meg den rollen å være behjelpelig. Jeg er nok ganske redd for det å få følelser for noen, så om drømmemannen skal dukke opp, så bør han være supertålmodig, sta, og ikke minst ha såpass med kommunikative evner at han forteller meg hva han tenker, siden jeg IKKE er noen tankeleser overhodet. Denne mannen finnes nok ikke. For når jeg får oppmerksomhet er jeg kjempeglad, er litt for høflig til å bare ignorere folk. Men med oppmerksomhet vokser også forventningene. Og da blir det så merkelig for meg når folk blir stille. Jeg er nok en person det er lett å bli stille overfor. Det virker iallefall slik. Det siste året har jeg nemlig merket at de jeg har hatt kontakt med "glemmer" meg. Og siden jeg er verdensmester i egne analyser, så har jeg jo kommet fram til at siden dette til stadighet skjer. Så er jeg en person det er lett å bruke og kaste, tror den metaforen er grei. Det gjør det jo ikke lettere å kaste alle hemninger og la forelskelsen blomstre. Der er jeg sikkert ødelagt. Men jeg skal da fortsette dette merkelige greiene her som kalles nettsjekking. Og jeg skal prøve å la meg underholde av det, i stedet for å la meg ødelegge. For jeg tror jeg må snu tankegangen og tenke at det finnes nok millioner av frosker der ute. Men den padda som passer til meg, er vel kanskje ikke helt på leting etter meg ennå :)