Dagen min..

I dag har jeg vært på konferanse!! Artig i grunn. Stakkarene som satt ved siden av meg var vel lei etter åtte timer Men men, jeg var ganske snill.Gamlesjefen min satt bak meg, og hun begynte å unnskylde meg. Vet ikke hvorfor kanskje hun ble flau? Uansett det jeg skulle si:Vi hadde en haug med foredragsholdere i dag, men han som var sist i dag, skal ha hele dagen i morgen også. Dette er forsåvidt ok, for han har mye interessant for seg. Men etter en time med å høre på han var det noe som skjedde. Jeg er kanskje en aktiv lytter, og siden salen begynte å tømme seg litt for hver pause utover dagen, var det sikkert lett å feste seg ved meg. Uansett, han satt fast der..... Det ble faktisk ganske ubehagelig til tider. Hver eneste gang jeg så på han, møtte han blikket mitt. Først trodde jeg at jeg tok feil, men etterhvert som det ble tomt rundt meg vart det bare kleint. I siste pausen i dag fikk vi servert kake. Jeg var treig som vanlig, og fikk med meg en bit inn. Morsomt, for det første så er det utrolig morsomt å spise kake mens folk glor på deg. Og siden jeg da var litt brydd, så klumset jeg enda mer, og mistet en bit av kaka. Selvfølgelig for den rett ned i genseren min... Og det vil da som dere sikkert kan tenke dere si, at den for MELLOM puppa mine. Hadde det vært en liten smule så var det greit, men det var liksom halve glasurdritten som dro på tur. Jeg kunne liksom ikke begynne å grave den fram heller. Og jeg VET at Mr. foredragsholder så hva som skjedde, siden da biten datt, møtte jeg blikket hans og hørte at han "kvalte en latter". Så der satt jeg da, rød i toppen, med sjokoladeglasur klint mellom puppa.... Og med en foredragsholder som smilte og så på meg enda mer... Det vart litt ekkelt. Og jeg kjenner jeg er litt spent på morgendagen.

Vimsa, eller blåhvalen.

Wæææææ
Ferien er over for denne gang, vi har storkosa oss rett og slett. Men nå er hverdagen her igjen, og ferien blir bare et minne.
Minner ja, etter å ha sett bildene som ble tatt, oppdaget jeg jo at jeg fylte hele parkeringsplassen på Åndalsnes alene. Så nå er det striskjorte og havrelefse. Sånn kan jeg bare ikke være. Det er tid for å sette seg selv i fokus. Kropp og helse, ja, en må ta vare på seg selv.

Hva jeg skal gjøre? Jo, litt trim hver dag, godt for både det fysiske og det psykiske. Og bruke hodet når det gjelder inntak. Kroppen har jo selv funnet ut at frityrmat ikke er lurt, så det var en grei starthjelp 😉

Trimmen i dag ble en time med plenklipping. Vi tar med det vi får. Svettemengda vitnet om at det hjalp litt på. Alt monner sa musa og meig i sjøen, slik tenker jeg også. Måtte motivasjonen og støtten holde lenge!!

Sjekking...

Ja, det er litt av noe greier. Jeg har nå vært "singel" i to år, og ja, det har da blitt noen jeg har møtt denne tiden. Men ingen jeg egentlig har lyst til å dvele noe mye ved. Jeg tok mot til meg og registrerte meg på noen sjekkesider på nettet. Og guriland til masse rart som dukker opp. Jeg er visst ganske tiltrekkende for personer som er bosatt i Afrika, en del av våre nye landsmenn, mannfolk godt over 50, og har sikkert fått tusen spørsmål fra menn som kun er ute etter sex. Ikke at det er noe dumt, men for meg ser det ut som om det er lettere å få et ligg enn å kunne låne en armkrok og bare slappe av og finne trygghet. Det er visst mange som ikke får tilfredstilt sitt seksuelle behov rundt om i norges land. Jeg har IKKE tenkt å ta på meg den rollen å være behjelpelig. Jeg er nok ganske redd for det å få følelser for noen, så om drømmemannen skal dukke opp, så bør han være supertålmodig, sta, og ikke minst ha såpass med kommunikative evner at han forteller meg hva han tenker, siden jeg IKKE er noen tankeleser overhodet. Denne mannen finnes nok ikke. For når jeg får oppmerksomhet er jeg kjempeglad, er litt for høflig til å bare ignorere folk. Men med oppmerksomhet vokser også forventningene. Og da blir det så merkelig for meg når folk blir stille. Jeg er nok en person det er lett å bli stille overfor. Det virker iallefall slik. Det siste året har jeg nemlig merket at de jeg har hatt kontakt med "glemmer" meg. Og siden jeg er verdensmester i egne analyser, så har jeg jo kommet fram til at siden dette til stadighet skjer. Så er jeg en person det er lett å bruke og kaste, tror den metaforen er grei. Det gjør det jo ikke lettere å kaste alle hemninger og la forelskelsen blomstre. Der er jeg sikkert ødelagt. Men jeg skal da fortsette dette merkelige greiene her som kalles nettsjekking. Og jeg skal prøve å la meg underholde av det, i stedet for å la meg ødelegge. For jeg tror jeg må snu tankegangen og tenke at det finnes nok millioner av frosker der ute. Men den padda som passer til meg, er vel kanskje ikke helt på leting etter meg ennå :)

Klarer ikke slutte å smile!!

Det er en herlig tid. regnet kan bare rase ned fra himmelen, jeg kan ikke bry meg mindre. smilet går nesten rundt. Jeg er på opptur!!
Jeg fikk huset!! Jeg er visst både trivelig og lett og snakke med, så jeg er nå garantert å få leie huset i Havneset fra 1. mai. Jeg kan få flytte inn tinga mine før det da, slik at jeg får vasket ned og kommet meg ut der jeg bor nå innen samme dato. Hva annet kan jeg si enn at jeg gleder meg stort!!

Det er februar, da er det også oppkjøring til Nm i Brass. På onsdagskvelden går noe av gjengen ombord i hurtigruta, og vender nesa mot Bergen. Det skal bli ganske så artig, jeg gleder meg masse. Vi skal spille et stykke som heter Lyonesse, og fredagen er dagen 3. divisjon skal i ilden. Blir spennende og se hvor vi havner.
Elelr blir det mye tid til å være sosiale, feste litt, shoppe og ha "husmorferie". Dette er min greie, og siden jeg sannsynligvis ikke skal være med neste år, så skal jeg jammen gjøre meg bemerket i år ja!

Dette er noe av målsetningen min framover, jeg må ha meg et "sabbatår" fra korpset. Jeg trenger å finne igjen den gleden jeg tidligere har hatt med å spille, og jeg vet at savnet kommer om jeg ikke er med. Derfor kan det være greit å minne meg selv på hva det egentlig betyr for meg. Og jeg vet at innerst inne så er musikken kjempeviktig. Jeg må bare finne igjen den inspirasjonen. Ikke minst er dette en del av prosjekt Bekka, der jeg skal prøve å finne ut hvem jeg faktisk er. Så jeg trenger litt fritid, jeg trenger å kunne leve litt for min egen del, og ikke være med på så masse organisert en stund. Tenk at jeg kanskje kan gå på en konsert og høre på korpset. Det ville bli rart, men ganske fantastisk. Det blir en spennende tid.

1. februar

I dag er første dagen av den siste vintermåneden. Og for en fantastisk dag sånn værmessig sett. Solen skinner, det er minusgrader, det knaser under fotene når en går, og det river litt i nesa av kulden. Jeg skal innrømme at jeg ikke har vært så masse ute for å nyte det....

I går ble det veldig mye tanker, alt snøret seg sammen for meg. Så jeg tok til vett og tok allergipillene jeg har fått for å sove. Men våknet seint i dag, på sofaen, med tidenes hangover. Så dagen fikk styre hva som skulle skje. det ble mye soving, litt tv titting og øvelser for å holde tankene i sjakk.

Jeg har vært vims deluxe i hele dag da, så virrete og rar at det sikkert hadde vært rene komedien om det ble filmet. jeg må flire litt av meg selv. For selv om dagen startet som om det skulle bli den verste og tyngste på lenge, så hadde den potensiale til å bli bra. Og det ble den, jeg grep sjansen, tenkte positive tanker. Og nå sitter jeg her med et smil, drikker en kopp kaffe før jeg skal finne pleddet som jeg kan krype under. Senga mi er skummel, så den kan bare få stå der den står. Jeg klarer ikke å legge meg der for tiden. Det får bli et annet mål. Lage min egen lille hule som jeg trives i, og som oppfordrer meg til å sove.
Men nå skal jeg tenke fine tanker, kose meg med tanken på alle de fine menneskene jeg har rundt meg i livet mitt. Og drømme fine drømmer ;)

Dette passet så bra på meg for tiden. så jeg måtte bare ha det her, så kan jeg se på det innimellom. Og minne meg selv på at det kommer nye sjanser, og bedre dager!

Wææææææ

I dag har egentlig vært en helt super dag!!
Jeg har vært på PP en time, veldig tidlig på dagen. Og siden jeg hadde time der har jeg sykemeldingsdag. Jeg kjente jeg grua meg veldig, men likevel var det en veldig positiv time. jeg fikk mye skryt for "prosjekt Bekka", og jeg er fornøyd med det jeg delte i dag. Uansett så er det tungt å være der, eller det er tyngst etterpå. Da skal jeg jo analysere alt jeg har sagt og gjort osv. Hodet jobber på toppgir....

Jeg dro rett til en venninne og drakk kaffe og pratet.
I tillegg vant jeg endelig min første deltagelse i Buzzador. Jeg får være gratis medlem i LOVEFILM.NO i 2 mnd, og kan leie det jeg vil av filmer og spill. Leie blir feil, siden det ikke koster meg noe. Men jeg gleder meg virkelig til å teste det ut. Så genialt å få filmene i posten, se dem og bare putte dem i postkassa når jeg er ferdig. På butikken er en jo stadig vekk uansett. Så da kan en likegodt ta med noen filmer og putte i boksen ;) Dette var supert!!!

Sendte en melding til "kommende husvert" om de trodde de ble ferdig med det de skulle til 1. April. tror jeg sendte meldinga i halv 12 tiden, og fikk ikke noe svar. Snakket med hun som bor i huset og skal flytte ut. Hun skulle ta kontakt med dem i ettermiddag, så fikk hun høre hvordan landet lå. Huff, jeg hater venting. Da fungerer jeg ikke, jeg får de verste tankene om alt som kan gå galt. Nå er det verste jeg kan høre at jeg ikke får huset likevel da men. Men nå nettopp fikk jeg melding om at de ikke klarte å bli ferdige før til 1. Mai. At de håpte det gikk bra for meg."Men vi vil møte deg før vi avgjør noe"... jeg kjenner ordene dundre inni hodet mitt. Selvfølgelig vil dem det. Det er jo bare rett og rimelig. men jeg liker ikke sånt, jeg kjenner det knytter seg med en gang. Men heldigvis hadde jeg hodet med meg til å svare at jeg forsto det veldig godt, og lurte på om de skulle i nærheten her snart, så kunne vi ta en kopp kaffe ;) Da var jeg ganske stolt over meg selv. Så nå skal jeg kanskje møte dem på lørdag. Håper det, for det hadde vært greit for hodet mitt å fått en avklaring på om jeg får huset eller ikke. Jeg kjenner på meg at jeg har noen tøffe dager foran meg bare ved å vente på dette møtet. Det virker jo som om det står og faller på hvoordan jeg er som person. Og om jeg da får nei, da kommer jeg nok til å falle dypt. Hehe, ja, jeg kjenner tankegangen er litt merkelig. Men sånn er det vel å være "destruktiv" :P

Jeg klarer ikke finne roen nå. Så jeg kjenner jeg må ha noe å henge fingrene i. Så jeg vurderer veldig sterkt å rydde ut av soverommet mitt og gå i gang med oppussing der. Uansett om jeg får huset eller ikke så har det rommet godt av et løft. Og gjør jeg det nå, så får jeg iallefall noe å være opptatt med denne uka. Så det virket som en knall idè, og jeg starter allerede i morgen....

For en herlig dag!

Det er ikke hver dag jeg kan si det. Men i dag har jeg hatt en fantastisk dag på jobb. Har brukt meg selv helt opp egentlig, så ungene fikk merke en mamma som omtrent ikke hadde noe tålmodighet i ettermiddag da. Men vi kom oss gjennom det.

Vi har lenge snakket om å finne oss et annet sted å bo. Noe som er større, iallefall slik at jentene får hvert sitt rom. Dette ser faktisk litt lovende ut nå. Har fått høre at et hus i Havneset er ledig snart, og vedkommende som bor der skal gi beskjed til huseier om at jeg er VELDIG interessert. Å klarer knapt å vente. Det hadde vært himmelriket for oss å få leie det huset. 4 soverom, stort kjøkken, herlig stue, veranda, kjeller, og et spøkelse. Vanskelig å ha is i magen nå ja.
Men er heldigvis ikke så lenge å vente nå da. Regner med jeg får snakke med husverter neste uke, så kanskje kanskje kanskje. Krysser det jeg kan krysse.

Det er ekstra morsomt at det er flere som engasjerer seg i dette her. Bestisen er helt i hundre, faktisk mer enn jeg tør å være! :)
Nei, får bare skjelve skjelve en stund til, vet jeg kommer til å grine om jeg ikke får dette, men klarer ikke slippe gleden løs ennå siden alt er så usikkert.

Huffa meg!!

Jeg er så treig. Jeg som skulle bruke denne bloggen til å skrive meg ut av tingog tang. Klare å samle tankene og tenke en tanke av gangen,men neida, da venter jeg herrer med å skrive. Og resultatet er at det tar månedsvis mellom hver gang.

Nå har jeg vært hjemme med eldstejenta mi siden søndag, og jeg tror jeg skal tørne. Cartoon network og disney channel er til å bli gal av. Jeg er sikker på at det må gjøre noe med hodene til disse småkrypa, det gjør iallefall noe med mitt.
Gleder meg nesten til å komme meg ut av huset igjen i morgen. Selv om det ikke er noe stas for psyken min å være lenge vekke fra jobb. Skjønner ikke hvorfor denne angsten skal gnage seg inn over alt. Jeg er da egentlig ikke redd for noe, men de siste månedene har jeg jo vært redd for alt. Blir sliten av hele greiene. SUKK!

Får håpe jeg klarer å finne fram til det å kunne slappe av igjen. Har tatt fram strikketøy og har snart fått ferdig bolen på en liten genser. Det går best når jeg er alene faktisk, når jentene er her så blir jeg så rastløs. Etterhvert håper jeg på å kunne lese bøker igjen også. Det funker bare ikke å lese når tankene raser gjennom hodet og en ikke klarer å få en eneste setning med seg uten at en har tenkt hundre tanker samtidig. :) Kanskje det er noe i det de sier på psykpol, at jeg har konsentrasjonsvansker. Hehe ADD-Vibeke. Tanken har ikke slått meg før....