Solen er bipolar!

Været i dag:. Regn, sol, varmt, regn, masse regn, sol og venter på endringer!
Humøret i dag: Glad, forundret, oppgitt, og siden ganske strålede. Men det hadde lite med været å gjøre.
Sosialt: Stakk nedom aktivitetshuset og fikk drikke kaffe og slarve litt med arbeidskollegaer. Traff flere kjekke mennesker på min runde med ærender i sentrum. Fikk til og med klem ;-) Og mange hei på deg. Greit å se kjentfolk. ;-) Har snakket i telefon, og ikke minst brukt mye tid på enkelte over nettet. (Tror jeg må ordne til skype igjen så jeg slipper å få krampe i fingrene.....)


Møtte en dame i dag som har noe jeg vil kalle en "høyere posisjon i kommunen" iallefall høyere enn meg. Hun hadde forhørt seg litt om meg. Og måtte bare fortelle meg at jeg har opparbeidet meg et godt renomè i kommunen. Da ble jeg kjempeglad. Det er også hun som skal avgjøre om jeg får en jobb jeg har søkt på, men etter å ha studert henne litt mens vi snakket sammen, så tror jeg ikke at jeg får jobben ;-)
Men alt i alt, så gjør det ingenting. Kan vel bare fortsette å styrke Renomèt mitt jeg ;) Likte det ordet, så lenge det var positivt ladet......

Har fri i dag, kunne godt tenkt meg å være et helt annet sted enn akkurat her. Vet godt hvor jeg kunne tenkt meg å være også.Men når enkelte har finger'n litt for fast, og ikke kan si fra, så får jeg bare være her jeg er ;)

Men det er bare to dager igjen til jeg har ferie. Onsdag kl 15.00 er jeg fri til å dra hvor jeg måtte ville om jentene vil være med.Kanskje noen vil ha besøk til og med..... Håper solen titter fram så vi kan nyte masse tid utendørs. Det er jo det som er sommer.

En spennende tid!

Det har virkelig vært en spennende tid. Flytting, følelser og alt som skulle på plass. Men jeg har klart meg veldig bra. Jeg kjenner at nå er overskuddet på plass igjen, og jeg yter mer.

Jeg trives godt der jeg bor, har det koselig og nyter utsikten ikke minst. Det er i det hele tatt litt sprøtt hvor mye utsikt over fjorden kan gjøre. Har bodd 6 år på Varhol der vi ikke har sett vann, og etter en uke her på Øvrebøen, så kjenner jeg virkelig hvor mye jeg har savnet det. Herlig, hvem trenger vel tv når en har en flott fjord en kan se på?

På jobben er det også bedre. Jeg føler jeg yter masse, og kommer som et friskt pust inn hver dag. Jeg gjør det jeg kan og litt til. Har en god kjemi med både brukere og personale. Og for et personale. Herlige mennesker rett og slett. Litt rart at jeg driver og søker jobber andre steder. Om jeg skulle få noen av dem kommer jeg nok til å savne gjengen på Knausveien max. Men tror jeg har fått meg venner som vil holde ut med meg selv om jeg ikke jobber sammen med dem.

Jobbsøknader ja. Hehe. Har allerede vært på et intervju. Og det var noe av det mest engasjerende og spennende jeg har opplevd. Bare intevjuet i seg selv var verdt å sende søknaden. Og når tilbakemeldingene er supre etterpå, ja da stiger selvtilliten og Vibeke vokser minst 5 cm. Jeg liker skryt, så lenge det er berettiget ;. Om jeg ikke får noen jobb så gjør egentlig ikke det noe heller ennå. Har jobb der jeg er i et år til tror jeg. Ikke ser det ut til at de vil kvitte seg med meg før tiden heller.

Jentene ser også ut til å innfinne seg med situasjonen. Litt vanskelig er det de dagene de skal til pappa, eller fra pappa til meg. De er redde for at de skal savne oss. Og klart de kommer til å savne oss, det er jo en del av livet. Men de har det bra, de har vår hele fulle oppmerksomhet når de er henholdsvis hos meg og hos pappaen. Her er det masse kos, aktivisering og morro.

Livet ellers har mange gleder og overraskelser. Og jeg liker det. Mange har en mening om hvordan jeg skal leve livet, hva jeg skal gjøre og ikke minst hva jeg ikke bør gjøre. Merkelige mennesker dukker opp, personer jeg egentlig ikke har hatt noe med å gjøre. Utrolig hva folk får seg til å gjøre i grunn, men det er en annen sak.Jeg har mange gode venner, noen holder jeg nærmere enn andre. For noen betyr faktisk mye mer for meg enn jeg kan forklare.
Jeg sitter ikke inne og sturer. Om jeg skulle føle behov for det, så kjenner jeg skikkelig godt etter om jeg er trist eller lei, men som regel forsvinner det, blir oversvømt av sprudlende tanker og følelser i stedet. Jeg har det faktisk veldig bra!!!! Den største forandringen er at jeg må ordne opp i ting selv, stole på meg selv og tro at jeg kan. Og visst kan jeg!! For hver dag kjenner jeg bitchfaktoren og selvtilliten stige. Nå er det nedtelling til sommerferie. Vet ikke helt hva vi skal finne på jentene og jeg. Men er ikke bekymret for at vi ikke klarer å få tiden til å gå ;)