For en fantasiskt dag!!!

Jeg har vært inne i en tid med mye rare følelser. Det har vært lykkerus av forelskelse, oppgitthet over systemet, utålmodig etter mye rart, utfordringer i jobb, glad, sutrete, pågående,vemodig, deppa, ignorerende. Hmm ja, jeg har vel vært alt på kort tid.

I går hadde jeg fri, og hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle sutre vekk hele dagen. Og for en dag det ble. Jeg eier ikke pokerfjes, så selv om jeg egentlig ikke tenkte over at jeg var litt "melankolsk", så ble jo det avslørt av de jeg møtte tvert. Jeg fikk lov å hjelpe ei venninne med forberedelser til storfest de skal ha i dag. O jeg storkosa meg. Vi flira, fnisa og hadde en så super dag at vi rett og slett glemte å legge oss før på morgenkvisten i dag.

Det er så herlig med slike dager, og jeg er så glad i vennene mine!! Tenk å få være omgitt av så utrolig flotte mennesker. Jeg er evig takknemlig!

Kjære Lise!!

Nå sitter jeg her og klarer ikke få tankene bort fra deg!
Tårene og smilet kommer om en an. Innimellom må jeg bare flire så jeg nesten hikster over alle de ville påfunna våre, samtalene og de merkeligste situasjonene vi to klarte å rote oss oppi. Når jeg ler av disse minnene føles det som om du er så nær. Men likevel er det nesten som jeg får dårlig samvittighet. Det er fortsatt veldig vondt at du dro. I år føler jeg det mer enn noen gang. Jeg vet at jeg ikke har villet tatt dette inn over meg, men nå innser jeg virkelig at du ikke er her mer. Ja, hadde du vært fysisk til stede hadde du nok dunket meg i bakhodet og sagt det var på tide at det gikk opp for meg også

I morgen er det 3 år siden du brått og uventet tok lua av. Helt utrolig at det har gått så lang tid.
Jeg husker det som det var i går den siste helga vi tilbrakte sammen. I det lille røde huset i skogen, med rødvin ved kjøkkenbordet knitringen fra ovnen. Og den vannvittige runden fra sykehus og sykehus fordi han kløna av en mann du hadde jobbet på egenhånd. Den kjøreturen glemmer jeg nok ikke så lett. Smilet ditt Lise, selv om du hadde vondt, det var uerstattelig. Du glødet og var virkelig lyset i livet mitt. Så godt at vi ikke visste hva som var i vente. Jeg håper at du egentlig ikke visste du heller, når det først skulle gå slik. Det siste du ville var å være syk lenge, den angsten snakket du mye om.

De siste månedene har jeg snakket mye med deg som du vet. I dag tok jeg meg i det igjen at det ikke var hjelp i å ringe til deg. Jeg gikk i Bergen og tråkket, og så alle de vindusutstillingene der alt var preget av morsdag og valentinsdagen som var i vente. Jeg kjenner ingen som er mer opptatt av romantikk og mutt mutt enn det du er. Som pynter med hjerter og alt jeg bare må smile av som jeg egentlig ikke tør tenke på uten å rødme heller. Herlige, rett fram Lise!! For meg som ikke kunne fordra slike ting, jeg som ble mistenksom bare noen kom med blomster, så ble valentinsdagen ekstra rar når det var den dagen du ble revet bort. Det har vært en dag fylt med tårer og ettertanke de siste årene. ÅÅåå Lise, jeg som trodde det skulle bli lettere med tiden. Men nå opplever jeg det så tungt at du er borte.

Jeg vet du er nær, jeg kan kjenne det på meg, og vi har mange gode samtaler. Nå lar jeg tårene trille, ikke fordi at jeg er deppa, men fordi at jeg trenger å gråte litt sammen med deg vennen! Jeg savner deg så det gjør skikkelig vondt!!! Håper du har det veldig bra der du er. Men aller aller helst ville jeg hatt deg her så jeg kunne gitt deg verdens beste klem!

Jeg er fortsatt ufattelig glad i deg Trulte!!!