Dette passet så bra på meg for tiden. så jeg måtte bare ha det her, så kan jeg se på det innimellom. Og minne meg selv på at det kommer nye sjanser, og bedre dager!

Wææææææ

I dag har egentlig vært en helt super dag!!
Jeg har vært på PP en time, veldig tidlig på dagen. Og siden jeg hadde time der har jeg sykemeldingsdag. Jeg kjente jeg grua meg veldig, men likevel var det en veldig positiv time. jeg fikk mye skryt for "prosjekt Bekka", og jeg er fornøyd med det jeg delte i dag. Uansett så er det tungt å være der, eller det er tyngst etterpå. Da skal jeg jo analysere alt jeg har sagt og gjort osv. Hodet jobber på toppgir....

Jeg dro rett til en venninne og drakk kaffe og pratet.
I tillegg vant jeg endelig min første deltagelse i Buzzador. Jeg får være gratis medlem i LOVEFILM.NO i 2 mnd, og kan leie det jeg vil av filmer og spill. Leie blir feil, siden det ikke koster meg noe. Men jeg gleder meg virkelig til å teste det ut. Så genialt å få filmene i posten, se dem og bare putte dem i postkassa når jeg er ferdig. På butikken er en jo stadig vekk uansett. Så da kan en likegodt ta med noen filmer og putte i boksen ;) Dette var supert!!!

Sendte en melding til "kommende husvert" om de trodde de ble ferdig med det de skulle til 1. April. tror jeg sendte meldinga i halv 12 tiden, og fikk ikke noe svar. Snakket med hun som bor i huset og skal flytte ut. Hun skulle ta kontakt med dem i ettermiddag, så fikk hun høre hvordan landet lå. Huff, jeg hater venting. Da fungerer jeg ikke, jeg får de verste tankene om alt som kan gå galt. Nå er det verste jeg kan høre at jeg ikke får huset likevel da men. Men nå nettopp fikk jeg melding om at de ikke klarte å bli ferdige før til 1. Mai. At de håpte det gikk bra for meg."Men vi vil møte deg før vi avgjør noe"... jeg kjenner ordene dundre inni hodet mitt. Selvfølgelig vil dem det. Det er jo bare rett og rimelig. men jeg liker ikke sånt, jeg kjenner det knytter seg med en gang. Men heldigvis hadde jeg hodet med meg til å svare at jeg forsto det veldig godt, og lurte på om de skulle i nærheten her snart, så kunne vi ta en kopp kaffe ;) Da var jeg ganske stolt over meg selv. Så nå skal jeg kanskje møte dem på lørdag. Håper det, for det hadde vært greit for hodet mitt å fått en avklaring på om jeg får huset eller ikke. Jeg kjenner på meg at jeg har noen tøffe dager foran meg bare ved å vente på dette møtet. Det virker jo som om det står og faller på hvoordan jeg er som person. Og om jeg da får nei, da kommer jeg nok til å falle dypt. Hehe, ja, jeg kjenner tankegangen er litt merkelig. Men sånn er det vel å være "destruktiv" :P

Jeg klarer ikke finne roen nå. Så jeg kjenner jeg må ha noe å henge fingrene i. Så jeg vurderer veldig sterkt å rydde ut av soverommet mitt og gå i gang med oppussing der. Uansett om jeg får huset eller ikke så har det rommet godt av et løft. Og gjør jeg det nå, så får jeg iallefall noe å være opptatt med denne uka. Så det virket som en knall idè, og jeg starter allerede i morgen....

For en herlig dag!

Det er ikke hver dag jeg kan si det. Men i dag har jeg hatt en fantastisk dag på jobb. Har brukt meg selv helt opp egentlig, så ungene fikk merke en mamma som omtrent ikke hadde noe tålmodighet i ettermiddag da. Men vi kom oss gjennom det.

Vi har lenge snakket om å finne oss et annet sted å bo. Noe som er større, iallefall slik at jentene får hvert sitt rom. Dette ser faktisk litt lovende ut nå. Har fått høre at et hus i Havneset er ledig snart, og vedkommende som bor der skal gi beskjed til huseier om at jeg er VELDIG interessert. Å klarer knapt å vente. Det hadde vært himmelriket for oss å få leie det huset. 4 soverom, stort kjøkken, herlig stue, veranda, kjeller, og et spøkelse. Vanskelig å ha is i magen nå ja.
Men er heldigvis ikke så lenge å vente nå da. Regner med jeg får snakke med husverter neste uke, så kanskje kanskje kanskje. Krysser det jeg kan krysse.

Det er ekstra morsomt at det er flere som engasjerer seg i dette her. Bestisen er helt i hundre, faktisk mer enn jeg tør å være! :)
Nei, får bare skjelve skjelve en stund til, vet jeg kommer til å grine om jeg ikke får dette, men klarer ikke slippe gleden løs ennå siden alt er så usikkert.

Huffa meg!!

Jeg er så treig. Jeg som skulle bruke denne bloggen til å skrive meg ut av tingog tang. Klare å samle tankene og tenke en tanke av gangen,men neida, da venter jeg herrer med å skrive. Og resultatet er at det tar månedsvis mellom hver gang.

Nå har jeg vært hjemme med eldstejenta mi siden søndag, og jeg tror jeg skal tørne. Cartoon network og disney channel er til å bli gal av. Jeg er sikker på at det må gjøre noe med hodene til disse småkrypa, det gjør iallefall noe med mitt.
Gleder meg nesten til å komme meg ut av huset igjen i morgen. Selv om det ikke er noe stas for psyken min å være lenge vekke fra jobb. Skjønner ikke hvorfor denne angsten skal gnage seg inn over alt. Jeg er da egentlig ikke redd for noe, men de siste månedene har jeg jo vært redd for alt. Blir sliten av hele greiene. SUKK!

Får håpe jeg klarer å finne fram til det å kunne slappe av igjen. Har tatt fram strikketøy og har snart fått ferdig bolen på en liten genser. Det går best når jeg er alene faktisk, når jentene er her så blir jeg så rastløs. Etterhvert håper jeg på å kunne lese bøker igjen også. Det funker bare ikke å lese når tankene raser gjennom hodet og en ikke klarer å få en eneste setning med seg uten at en har tenkt hundre tanker samtidig. :) Kanskje det er noe i det de sier på psykpol, at jeg har konsentrasjonsvansker. Hehe ADD-Vibeke. Tanken har ikke slått meg før....