Den finurlige norsken...

Jeg er innom flere sosiale medier, og noen ganger er det folk som tar kontakt for å bli kjent. På et spesielt nettsted som ikke skal nevnes med navn med fare for å henge ut noen :p, er det veldig mange med utenlandsk bakgrunn. Jeg føler nesten at jeg får flerkulturell kompetanse bare ved å svare noen av de som skriver til meg. Noen ganger er jeg ikke helt sikker på hva de mener de som skriver da, så jeg tør ikke svare. Vet jo aldri om jeg lover vekk dattera mi og halve formuen (som jeg ikke har). (Huff, den var vel litt fordomsfull, beklager). Men andre ganger må jeg bare smile med meg selv. Her er et eksempel på hva folk kan få seg til å skrive, denne fikk jeg i dag, og den var under kategorien ganske morsom ;-)

"Det er hyggelig å møte deg her......... Du synes å være hyggelig og ved siden av, ser du veldig vakker. Jeg likte å være din venn håper du ikke tankene? Ingen vet hva som skjer i morgen vil bringe. Ta vare på og ønsker å høre fra deg."

Filosofisk om prioriteringer

En professor stod foran sine filosofistudenter med noen ting foran seg. Da timen begynte, tok han uten å si et ord, et meget stort og tomt syltetøyglass fram og begynte å fylle det med golfballer. Da han hadde gjort det, spurte han klassen om glasset var fullt, og de var enige om at det var.Så tok professoren en kasse med småstein fram, og begynte å helle dem ned i glasset. Han ristet glasset lett, så småsteinene fordelte seg i mellom golfballene. Deretter spurte han igjen studentene om glasset var fullt, og det mente klassen at det var. Deretter tok professoren en kasse med sand fram og begynte å helle den opp i glasset. Sanden fylte naturligvis de resterende hulrommet i glasset.Igjen spurte han om det var fullt. Klassen svarte enstemmig ja., Til slutt tok professoren to kopper kaffe og helte dem begge ned i glasset.hulrommet som var mellom sandkornene, ble nå effektivt fylt. Studentene lo.'Nåvel', sa professoren, da latteren var stilnet av. 'Hvis dere nå forestiller dere, at dette glasset representerer deres liv. Golfballene er de viktige ting i livet - deres familie, kjærester, barn, helse, venner og yndlingspasjoner - de ting som, selv om alle andre ting gikk tapt, og bare disse tingene var tilbake, likevel ville gjøre deres liv fullkomment. Småsteinene er de andre tingene, som betyr noe - sånn som jobb, hus, bil osv.. Sanden er alle de andre småting'. Professoren fortsatte: 'Hvis dere putter sanden ned i glasset først, er det ikke plass til verken småsteinene eller golfballene. Det samme gjelder i livet. Hvis dere bruker all deres energi og tid på de små ubetydelige tingene, får dere aldri plass til det som er viktig for dere. Vær oppmerksom på de ting, som er avgjørende for deres lykke. Lek med barna.Pass på helsen! Inviter deres partner på middag. Det vil alltid være tid til at gjøre huset rent og ordne avløpene.Ta dere av golfballene først - de ting som virkelig betyr noe. Få styr på det dere vil prioritere - resten er bare sand.'En av studentene rakte hånden i været og spurte hva kaffen representerte. Professoren smilte: 'Jeg er glad for at du spør. Det er bare for å vise, at uansett hvor fylt ditt liv synes å være, så er det alltid plass til et par kopper kaffe sammen med en venn!

Sitte og vente

Ja, her sitter jeg og sturer. Venting er ikke det kjekkeste jeg vet. Og slik det er nå er det bare kjemperart å vente. Jeg har fått meg leilighet, og skal flytte inn 1. Juni. Det er mange følelser som melder seg i den forbindelse. Mye glede og forventning, men også at jeg rett og slett er livredd. Litt ironisk at innflyttedagen er på dato 8 år etter at vi ble sammen. Og som dere sikkert har forstått, han jeg ble sammen med for 8 år siden skal ikke flytte sammen med meg.

Men hva kan en gjøre når en venter da, samle sammen tinga sine? Pakke i store kasser og sette på stua i avvente av å kunne flytte dem? Er ikke det litt på kanten da?
Jeg sitter her for det meste, og har ikke noe spesielt arbeidslyst heller. Jeg gidder ikke ta rundvask i et hus jeg ikke skal bo i. Så jeg har fått sortert klærne mine, kastet masse jeg ikke trenger, gått gjennom skolepapirer jeg ikke ville kaste for et år siden. Men mest gjør jeg lite og ingenting annet enn å vente på at dagene skal gå.
Jeg burde sikkert vært mer frampå, male møbler og klargjøre dem for flytting. Men synes det er ekkelt overfor han jeg fortsatt deler søppelkasse med. Men på den andre siden, alt som er avklart og pakket, det er jo klart til å kjøre ned i leiligheten.

Ja, så jeg er vinglepetra de luxe, kanskje ting blir litt lettere når det har gått en uke til? ;-)Leilekontrakten skal underskrives i løpet av uka. Da får jeg også se litt mer over hva jeg trenger og ikke minst har plass til. Det er jo ikke akkurat et palass jeg flytter til, med tanke på størrelse, men det blir mitt "palass". Og jeg er sikker på at jeg skal få det helt greit der.

Nei, får fortsette med å lete opp gamle gardiner og finne resten av alt jeg er sikker på at jeg IKKE skal ha med meg. Lettere den veien. ;-)