Ja, her sitter jeg og sturer. Venting er ikke det kjekkeste jeg vet. Og slik det er nå er det bare kjemperart å vente. Jeg har fått meg leilighet, og skal flytte inn 1. Juni. Det er mange følelser som melder seg i den forbindelse. Mye glede og forventning, men også at jeg rett og slett er livredd. Litt ironisk at innflyttedagen er på dato 8 år etter at vi ble sammen. Og som dere sikkert har forstått, han jeg ble sammen med for 8 år siden skal ikke flytte sammen med meg.
Men hva kan en gjøre når en venter da, samle sammen tinga sine? Pakke i store kasser og sette på stua i avvente av å kunne flytte dem? Er ikke det litt på kanten da?
Jeg sitter her for det meste, og har ikke noe spesielt arbeidslyst heller. Jeg gidder ikke ta rundvask i et hus jeg ikke skal bo i. Så jeg har fått sortert klærne mine, kastet masse jeg ikke trenger, gått gjennom skolepapirer jeg ikke ville kaste for et år siden. Men mest gjør jeg lite og ingenting annet enn å vente på at dagene skal gå.
Jeg burde sikkert vært mer frampå, male møbler og klargjøre dem for flytting. Men synes det er ekkelt overfor han jeg fortsatt deler søppelkasse med. Men på den andre siden, alt som er avklart og pakket, det er jo klart til å kjøre ned i leiligheten.
Ja, så jeg er vinglepetra de luxe, kanskje ting blir litt lettere når det har gått en uke til? ;-)Leilekontrakten skal underskrives i løpet av uka. Da får jeg også se litt mer over hva jeg trenger og ikke minst har plass til. Det er jo ikke akkurat et palass jeg flytter til, med tanke på størrelse, men det blir mitt "palass". Og jeg er sikker på at jeg skal få det helt greit der.
Nei, får fortsette med å lete opp gamle gardiner og finne resten av alt jeg er sikker på at jeg IKKE skal ha med meg. Lettere den veien. ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar